.jpg?width=1024&autorotate=true)
Som avslutning på vårsesongen ble det arrangert tur til Risøbank i Mandal 1. juni. Heldigvis ble været strålende, men litt
kald vind. Vi ble møtt av styreformann i IKS Risøbank, Ulf Aanonsen, og vi startet innendørs med litt historie om stedet.
Det hele startet med Ole Salvesen fra Vigeland som slo seg opp på mange forskjellige felter som : reder, megler og tømmersalg.
Etterhvert flyttet han til Mandal og sønnen Thomas overtok virksomhetene. Hans sønner igjen reiste utenlands og endte tilslutt i Leith i Scotland. Brødrene, (Johan, Emil og Christian) startet parafinfabrikken på Risøbank i 1862. Byggingen var ferdig i løpet av 4 måneder og oppstart var i september 1862, med utvidelse i 1866. Etter konkurranse fra bl.a skiferolje i USA, ble det lagt om til rent raffineri virksomhet.
De fikk bygd Norges første jern tankskip som gikk i rute mellom Scotland og Mandal, men da dette forsvant i Nordsjøen i 1872 ble fabrikken lagt ned.
Det ble laget mange flotte parafinlamper der ute og det finnes ca 20 eksemplarer på bymuseet i Mandal og et par av dem finnes på huset her.
Sønn til Christian, Edvard, fikk låne bestyrerboligen på eiendommen som feriebolig og ferierte der i flere år, før han i 1901 bygde nytt hus her ute. Han var i mellomtiden blitt adlet og derfor kjent som Lord Salvesen her hjemme. Det ble bygd klokkehus og portnerbolig på eiendommen. Stranden nedenfor huset ble brukt av tjenerskapet, mens familiemedlemmene hadde badehus på Spidsbo. Hele området var stengt for byens innbyggere helt til staten kjøpte eiendommen i 1969. De kjøpte resten i 1971 og kommunen overtok husene.
I 2004 ble Risøbank interkommunale selskap (IKS ) etablert og ble ansvarlig for vedlikeholdet. De driver nå med utleie til arrangementer, som selskap og utstillinger. Her er også sommerkafe . Ånonsen nevnte også at Lordens familie hadde gitt en pengesum i gave til renovering av lysthuset på heia ovefor eiendommen. Etter en deilig lunsj fikk vi omvisning utendørs. Først rundt husene, han fortalte om drivhuset og lysthuset osv. Vi fikk en fin rundtur i finværet til dit fabrikken lå, og han fortalte om opprydding av tjærerester som fortsatt lå under sanden og skogen.
Tilbake ble det servert kaffe og bløtkake og praten gikk livlig før det ble oppbrudd og hjemtur. En flott opplevelse og en minnerik dag.
